Ber er hver að baki nema........

Einu sinni gátu Norðmenn lesið og skilið gammelnorsk sem er forn íslenska.  Eftirfarandi er grein í norsku blaði sem Eva okkar Joly skrifaði.  Kannski fer trygglyndið við okkar ilhýra að skila sér.  Lesið (úrdráttur úr pistlinum er að finna í Moggableðlinum.

Arven fra Island

Norge står i historisk gjeld til Island og må gi landet lån uten betingelser, mener Eva Joly.

Del denne artikkelen:

| Mer

Av Eva Joly

Tett forbindelse: Snorre er Norges og Islands felles historie, og den norske kulturen hadde vært fattig om ikke islendingene hadde tatt vare på sin. Har vi glemt hvor nær vi står Island? spør Eva Joly.Illustrasjon: Christian Kroghs Snorre Sturlasson

 Relaterte artikler:

• Finanskrisen på Island
  

Idet jeg starter på denne artikkelen, tvinger aktualitetsbildet meg til å forandre på temaet jeg hadde tenkt å behandle. Jeg hadde til hensikt å skrive om hvordan kontoret mitt fungerer, og jeg ville fortelle om komitéhøringene av de oppnevnte EU-kommissærene, som startet mandag i denne uken. Men beslutningen til den islandske presidenten Olafur Ragnar Grimsson om ikke å ratifisere IceSave-loven og dermed fremtvinge en folkeavstemning, forekommer meg nå viktigere å kommentere, fordi dette spørsmålet fortsatt er dårlig forstått og utredet i norske medier.

 

Først og fremst: IceSave-problematikken er et europeisk spørsmål og ikke en konflikt mellom Storbritannia, Nederland og Island, som mange vil ha det til.

IceSave-loven har til hensikt å gi statsgaranti for de beløpene London og Haag mener de har rett til å kreve av Island for å dekke det de har utbetalt til sine borgere som tapte penger på grunn av Landsbankis «konkurs». Formen er i stor grad blitt påtvunget Island: et lån på 3,8 milliarder euro til 5,5 prosent rente, et lån som skal nedbetales frem til 2024.

Sparerne i IceSave var mange, tiltrukket av de rekordhøye rentene i denne spareordningen. Ifølge London og Haag skal Reykjavik ha ansvaret for dette beløpet fordi IceSave var en avdeling av en bank (Landsbanki) med hovedkontor i Reykjavik, og ikke en selvstendig, juridisk enhet underlagt Londons eller Haags jurisdiksjon og deres garantifond.

Jeg har ved flere anledninger understreket at de britiske og nederlandske kravene og metodene er overdrevne og illegitime. Man kan ikke forlange av noe land å gi frivillig avkall på 50 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt, at det skal sette seg i gjeld for flere årtier og sette samholdet i samfunnet på spill. Det burde være utenkelig å forsøke å oppnå dette gjennom press fra Det internasjonale pengefondet, eller ved å bruke antiterrorlover.

Island har bare delvis ansvaret for situasjonen. Islendingene nekter ikke å påta seg ansvar, men ønsker å gjøre det på betingelser som ikke tvinger landet i kne. De anerkjenner sine feil. Ansvaret ligger også hos de britiske og nederlandske myndighetene. De har ikke villet ta den kontrollrollen som EU-direktivene pålegger dem, selv for juridiske avhengige avdelingskontorer som opererer fra et hovedkontor utenfor EU.

Storbritannia og Nederland leste EU-direktivene gjennom egeninteressens deformerende prismer. Derfor var det en margin for ansvarsdeling i forhandlingene som ikke burde ha resultert i at Island betaler 100 prosent av garantien.

Briter og nederlendere overser at reglene ikke var laget for sammenbruddet av hele banksektoren i et land. De overser de artiklene i direktivene som presiserer hvordan deres egne kontrollorganer skulle ha forholdt seg til IceSaves aktiviteter. Dette er en lesning hvor leseren tar seg friheter med jussen.

President Grimssons utspill åpner for nye perspektiver. I forrige uke kom det frem i flere artikler, hvorav en lederartikkel i Financial Times, at dette er et europeisk problem som illustrerer behovet for reform av hele det finansielle systemet, og at regjeringene i London og Haag har misforstått. FTs lederskribent understreker at det er meningsløst å drepe Island. Flere ansvarlige europeere følger i FTs fotspor. Jeg tenker på den spanske utenriksministeren Miguel Ángel Moratinos, som nylig erklærte at Islands medlemskap i EU var en helt annen sak enn IceSave-saken. Det samme sier den britiske utenriksministeren David Miliband, som dermed snakker sin egen statsminister midt imot. Islands posisjon får også støtte av Litauen og Latvia. Men fortsatt er støtten til Island for beskjeden.

På bakgrunn av alt dette er Norges avventende holdning overfor Island uforståelig. Det er likeledes en geopolitisk feilvurdering. Island råder over store naturressurser og havområder. Landet har en nøkkelposisjon i nordområdene og er en viktig partner for Norge. For Island gjør Norges holdning forskjellen.

Men egentlig er det helt andre grunner enn de juridiske og geopolitiske som gjør at vi bør støtte Island. Frem til begynnelsen av 1600-tallet var Magnus Lagabøters landslov uleselig for andre enn en håndfull nordmenn som kunne islandsk. Heimskringla fantes i noen ganske få eksemplarer her i landet, inntil sagaene ble tatt i bruk i det norske nasjonsbyggingsprosjektet fra 1830-årene, gjennom nye oversettelser.

Hvis ikke islendingene hadde passet på språket og litteraturen sin – vår – kunne hele sagatradisjonen forsvunnet ut i intet og vi ville ikke ha noen Bjørnstjerne Bjørnson å feire i år. Dette er kanskje en tankerekke som ligger langt fra oppryddingen etter bankkrisen, men rent kulturhistorisk er Norge og Island for alltid sammenbundet.

Island var et fristed for norske opprørere av mange slag i landnåmstiden, og trafikken frem og tilbake over Nordsjøen varte i århundrer. Vi er nære slektninger. Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi strekker ut en hånd og hjelper dem som i århundrer gjemte på vår kulturarv der de frøs i jordhytter og sultet av mangel på korn og grøntfôr, men tviholdt på litteraturens betydning. Mens vi i Norge slapp taket i det gamle og etter hvert ga det opp. Har vi også glemt Islands innsamlingsaksjon for Norge etter andre verdenskrig?

La oss gi et betingelsesløst lån til Island!

Eva Joly er medlem av Europaparlamentet for De grønne i Frankrike. Hun har tidligere etterforsket noen av de største korrupsjonssakene i Europa, og hun er rådgiver for lederen av etterforskningen etter bankkollapsen på Island. Hun er fast spaltist i Morgenbladet.
Publisert 15. januar 2010

 

Athugasemdir

[Steingrímur Helgason, 15.1.2010 kl. 19:07]

Dægjilegt að leza.